I halvannet år har Massive Rhino jobbet sammen med Norbitgruppen. Vi startet i 2009 med å begge være idealistiske sparringspartnere for Eivind Gulseth og hans gründerselskap Early Warner i forbindelse med Guldseth´s deltakelse i TV2´s programserie Skaperen. Primært jobbet Norbit med teknologien, MR med hvordan konseptet skulle kommuniseres. Guldseth kom helt til finalen i Skaperen med sin oppfinnelse – et varslingssystem for bilister om nærliggende utrykningskjøretøy for å smidiggjøre fremkomst – og dermed redde liv og verdier. Jeg skrev også teksten til en film for Early Warner som våre venner i Kindergarten lagde.
Ifjor høst begynte vi å se på profilering. Først gjennom å forsøke å omsette visjon og verdier til et sett med plakater – som vi raskt kom til ble langt mer effektivt fortalt gjennom en film. Norbit Group leverer industriell elektronikk innenfor et segment trebokstavforkortere kaller ODM . Norbit representerer et av de største kompetansemiljøene innen RF og mikrobølgeteknologi i Skandinavia. I profileringsfilmen har Norbit valgt å la produktene være et bakteppe og isteden fokusere på utforskertrang som ligger i konsernets produktutvikling, derav tittelen “Norbit Book of Exploration”.
Archive for the ‘Film’ Category
Norbitgruppen lettere animert
Wednesday, April 14th, 2010Å fortelle med bilder: Ken Burns Effect
Wednesday, April 29th, 2009I forbindelse med at Massive Rhino skal holde kurs for ABM-sektoren i Hedmark/Oppland og Møre og Romsdal, kommer jeg til å skrive en del om film her, utifra begrensningene som finnes innenfor ABM-sektoren: økonomi 
. Sektoren har vel det store paradokset at det besitter de beste historiene, og den dårligste bemidlingen.. Ergo: vi må fortelle enkelt og med enkle ressurser.
Men det kan faktisk være en fordel! Problemet hos mange filmprodusenter er fokuset på teknikk og utstyr fremfor fortelling. Dette blir stadig tydeligere i en tid hvor digitale effekter gjør det lettere å skape wow-effekt. Ulike programmer, blant annet det fantastiske After Effects fra Adobe, gjør det mulig å vri og vrenge bilder, i tillegg til å skape egne digitale bilder uten å ha filmet noe som helst.
Vårt første eksempel på den enkle fortelling er hentet fra Ken Burns´store dokumentarserie The Civil War (1990). En del av dere – og kanskje spesielt mac-brukere – kjenner igjen “Ken Burns Effect” som et valg når dere lager slideshow. Effekten er den ørlille zoomen mellom stillbilder som skaper en følelse av utvikling; de samme bildene uten effekten ville fremstått som statiske, kanskje særlig når musikk legges til. Her får vi den motsatte effekten! Stillbildenes saaaakte bevegelser skaper dynamikk, peker mot og henleder vår oppmerksomhet mot det stedet i bildet vi dras mot, vi blir også mer oppmerksom på elementene som vi beveger oss fra.
Ken Burns hadde et klassisk ABM-problem: hvordan skal jeg fortelle denne historien når det ikke finnes tidsvitner? Hans svar ble den nevnte bruken av stillbilder, i tillegg til øyenvitneskildringer dramatisert på lydsiden av skuespillere, samt en autorativ fortellerstemme ledsaget av musikk og kontentum (miljølyd).
Utdrag fra dokumenterserien kan du se via denne YouTube-linken. Legg merke til virkemidlene:
-Bruken av zoom, men også klipp mellom utsnitt fra et og samme stillbilde. Hva gjør det med fortellingen?
-Kombinasjonen av dramatisert fortellerstemme (skuespiller leser i introen) og den autorative fortellerstemmen. Hvilken funksjon utgjør de to ulike stemmene?
-Bruken av musikk og kontentum. Hvorfor akkurat denne musikken, hva underbygger den? Og hva er vitsen med å legge på lyd av hestevrinsk og annen kontentum (miljølyd) her?