Archive for the ‘Innovasjon’ Category

Å fortelle med bilder: Lev Kulesjov´s eksperiment

Wednesday, April 29th, 2009

I 1921 gjorde filmskaper Lev Kulesjov et eksperiment som skulle endre vår forståelse av film for alltid. Faktisk er jeg så nonchalant at jeg vil hevde følgende: skjønn eksperimentet, og du kan det meste som trengs av forståelse av film som visuelt medium. I forhold til kursene vi holder i Molde og på Lillehammer i regi av ABM/Digitalt fortalt, er de essensielle.

De russiske bolsjevikene revolusjonerte ikke bare det russiske samfunnet, men også filmen. Unge russiske filmskapere som Sergej Eisenstein (Panserkrysseren Potemkin) og Lev Kulesjov var de første til å intellektualisere filmbilder; det var de som satte fart i filmteori og filmanalyse.

Årsaken var todelt: politikk og fattigdom. Politikk: bolsjevikene var opptatt av dialektikk. Dialektikk var noe de også fant i billedanalysen. Fattigdom: bolsjevikene var særdeles upopulær i Vesten og eide ikke penger til film. Istedenfor å fyre av metervis med film begynte filmstudentene i Moskva og Petrograd å studere filmruller, og se enkeltbilder i forhold til hverandre.

Lev Kulesjov´s eksperiment er en dialektisk øvelse: et og samme bilde satt sammen med et annet gir en ny mening. Vi ser det samme stillbildet av en mann, koblet med mat, et barn i en kiste og koblet med en kvinne på en divan.

Kulesjov viste hver del enkeltvis og spurte publikum imellom visningene hva mannen tenkte på. Og fikk tre forskjellige svar. Det underlige er at det er det samme bilde av mannen hele tiden.

Dette er filmens magi: evnen til å skape ny mening gjennom sammenstilling av enkeltbilder. Selv Alfred Hitchcock fremhever dette som den viktigste distinksjonen mellom film og andre fortellerformer som teater eller romaner. Og kanskje var det nettopp filmens evne til å la bildene fortelle, som henledet Hitchcock til hans berømte sitat om at “skuespillere er kveg”?

Se eksperimentet og tenk igjennom: hvordan påvirker bildene jeg har tilgjengelig fortellingen? Kan jeg gjennom å klippe sammen enkeltbilder skape forskjellige fortellinger?
Let etter motsetninger i et og samme bilde eller samling av bilder og se hva som skjer (rike/fattige, stor/liten, ung/gammel, sol/regn).

Lag i India, selg i Indiana

Friday, March 20th, 2009

Industrigiganten General Electrics, lanserer denne måneden sin nye EKG-maskin. Den er den minste i sitt slag, bare 6 kg tung, mens konkurrentene´s  veier minst det dobbelte. Prisen tynger heller ikke, rundt 2500 USD, – en prisreduksjon på rundt 80 % sammenlignet med det øvrige markedet.

Det nye er likevel ikke bare lavere pris og vekt, men hvordan innovasjonsprosessen har kommet igang. Vanligvis har nyskaping for nye markeder som India og Kina kommet fra Vesten, blitt strippet og forenklet og solgt til en lavere pris. Med den nye EKG-maskinen har GE gått andre veien: de har utviklet produktet i India, og ser nå muligheten av å raskt pakke om produktet og selge det i Vesten. En smart tanke i finanskrisetider, som nå også Nokia, Procter & Gamble med flere kaster seg på: selg først i lavprismarkedet og utnytt marginene i den rike delen av verden, der vi nå sulter etter tilbud.

En lignende strategi kan vi forvente fra selskaper i utviklingsland, som Tata vi skrev om igår.

Blått hav for Tata

Thursday, March 19th, 2009

bilde-4323.mars lanserer Tata sin Nano-modell, mikrobilen skreddersydd for indiske forhold. Prisen er 2000 USD, og faktisk er det prisen og brukerne utviklerne har hatt i hodet fra starten. Den billigste bilen i India før Nano har vært Renault`s Dacia Logan til 10000 USD.

100 millioner indere i subkontinentets hurtig voksende middelklasse har råd til Tata, men de færreste av dem har råd til Renault´s strippede India-bil. Derfor kjøper indere små motorsykler som stables med familiemedlemmer. Før Tata.

Tata´s strategi er det som på innovatorspråket kalles “blue ocean strategy”: istedenfor, som amerikanske bilprodusenter, å sloss om marginale markedsandeler, finner man rett og slett et nytt marked: et blått og uoppdaget hav. Bilindustrien har rett og slett sagt at disse 100 millioner inderne ikke eksisterer, på grunn av manglende kjøpekraft. Tata har startet i en annen ende: vi skal lage en bil som koster 2500 USD. De har gått sammen med samarbeidspartnere og ikke minst brukere for å nå målet.

Tata har lett i potensielle kjøperes hverdag for å finne svar. Et smart trekk er å hive hestekrefter ut av motoren. I indiske storbyer, der trafikken snegler avgårde i 10-30 km i timen, trenger du ikke stor motor. Penger spart, bil mulig.