Archive for the ‘Museumsformidling’ Category

Å fortelle med bilder: Ken Burns Effect

Wednesday, April 29th, 2009

I forbindelse med at Massive Rhino skal holde kurs for ABM-sektoren i Hedmark/Oppland og Møre og Romsdal, kommer jeg til å skrive en del om film her, utifra begrensningene som finnes innenfor ABM-sektoren: økonomi :-) . Sektoren har vel det store paradokset at det besitter de beste historiene, og den dårligste bemidlingen.. Ergo: vi må fortelle enkelt og med enkle ressurser.

Men det kan faktisk være en fordel! Problemet hos mange filmprodusenter er fokuset på teknikk og utstyr fremfor fortelling. Dette blir stadig tydeligere i en tid hvor digitale effekter gjør det lettere å skape wow-effekt. Ulike programmer, blant annet det fantastiske After Effects fra Adobe, gjør det mulig å vri og vrenge bilder, i tillegg til å skape egne digitale bilder uten å ha filmet noe som helst.

Vårt første eksempel på den enkle fortelling er hentet fra Ken Burns´store dokumentarserie The Civil War (1990). En del av dere – og kanskje spesielt mac-brukere – kjenner igjen “Ken Burns Effect” som et valg når dere lager slideshow. Effekten er den ørlille zoomen mellom stillbilder som skaper en følelse av utvikling; de samme bildene uten effekten ville fremstått som statiske, kanskje særlig når musikk legges til. Her får vi den motsatte effekten! Stillbildenes saaaakte bevegelser skaper dynamikk, peker mot og henleder vår oppmerksomhet mot det stedet i bildet vi dras mot, vi blir også mer oppmerksom på elementene som vi beveger oss fra.

Ken Burns hadde et klassisk ABM-problem: hvordan skal jeg fortelle denne historien når det ikke finnes tidsvitner? Hans svar ble den nevnte bruken av stillbilder, i tillegg til øyenvitneskildringer dramatisert på lydsiden av skuespillere, samt en autorativ fortellerstemme ledsaget av musikk og kontentum (miljølyd).

Utdrag fra dokumenterserien kan du se via denne YouTube-linken. Legg merke til virkemidlene:

-Bruken av zoom, men også klipp mellom utsnitt fra et og samme stillbilde. Hva gjør det med fortellingen?

-Kombinasjonen av dramatisert fortellerstemme (skuespiller leser i introen) og den autorative fortellerstemmen. Hvilken funksjon utgjør de to ulike stemmene?

-Bruken av musikk og kontentum. Hvorfor akkurat denne musikken, hva underbygger den? Og hva er vitsen med å legge på lyd av hestevrinsk og annen kontentum (miljølyd) her?

Enkel og billig museumsformidling. Ferdig innrammet.

Friday, March 20th, 2009
maktens-bilder

Fotomontasje fra Maktens Bilder. Originalfotos av Marianne Mo.

Norsk museumssektor består ifølge SSB av noe sånt som 900 offisielle museer (selv om det ikke er en beskyttet tittel og medfører at enkelte gamle boder og hyller smykker seg med den) og har mellom 7-9 millioner besøkende hvert år.

Så tidlig som i 2002 viste en undersøkelse i Midt-Norge at lærere i regionen brukte web som primære informasjonskilde. På samme tid var flere museer tilnærmet offline. Det ble argumentert fra musealt hold (tro meg, dette har vi gjennomlevd i snart ti år med digital museumsformidling) med at “museene var for et fysisk besøkende publikum, og ikke virtuelle besøkende”. Finnes det noen som helst annen bransje man kunne adaptere denne filosofien til? Sorry, Cola er kun for kjøpere, intet nettsted?

Men til poenget: fra å være en nærmest sekterisk tenkende og konservativ bransje, har museene blitt transformert til å bli innovative når det gjelder bruk av digitale medier over de siste årene.PDA og andre mobile tjenester for (audio)guiding har blitt en naturlig del av tjenester for besøkende. Nettsteder er iferd med å bli profesjonalisert, særlig når det gjelder markedsføring av utstillinger. Selv har vi nettopp gjort en større jobb for NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim – fra interaksjon via design og til teknologi (open source-verktøyet Drupal).

Men til poenget: sammen med Norsk Rettsmuseum i forbindelse med utstillingen Maktens Bilder i Oslo Rådhus, kom vi over digitale fotorammer. Et perfekt medium for museene i den forstand at vi kan vise et digitalt innhold innenfor en konvensjonell – bokstavelig talt – ramme. Og for de som kjenner økonomi vet at lav kostnad er viktig for museene. Hver enhet ligger på ca 1200-2000 per ramme, minnekort koster noen få hundrelapper.

Utstillingen Maktens Bilder omhandler 1800-tallets fotoportretter av kriminelle, og trengte en “konklusjon” som viste en sammenheng med vår tid. Overvåkning er en del av vår hverdag. Vi tok derfor en fotoserie som viser steder og situasjoner vi blir registrert av videokameraer eller andre digitale sporingsenheter. Fotoene ble vist som serier i 6 fotorammer på en egen vegg ved utstillingens avslutningsdel, og tonet over i hverandre på de ulike skjermene. En enkel og stille måte å vise “maktens bilder” anno 2009.

Vi kommer definitivt til å jobbe mer med digitale fotorammer, ettersom det muliggjør både foto, lyd og video.