I halvannet år har Massive Rhino jobbet sammen med Norbitgruppen. Vi startet i 2009 med å begge være idealistiske sparringspartnere for Eivind Gulseth og hans gründerselskap Early Warner i forbindelse med Guldseth´s deltakelse i TV2´s programserie Skaperen. Primært jobbet Norbit med teknologien, MR med hvordan konseptet skulle kommuniseres. Guldseth kom helt til finalen i Skaperen med sin oppfinnelse – et varslingssystem for bilister om nærliggende utrykningskjøretøy for å smidiggjøre fremkomst – og dermed redde liv og verdier. Jeg skrev også teksten til en film for Early Warner som våre venner i Kindergarten lagde.
Ifjor høst begynte vi å se på profilering. Først gjennom å forsøke å omsette visjon og verdier til et sett med plakater – som vi raskt kom til ble langt mer effektivt fortalt gjennom en film. Norbit Group leverer industriell elektronikk innenfor et segment trebokstavforkortere kaller ODM . Norbit representerer et av de største kompetansemiljøene innen RF og mikrobølgeteknologi i Skandinavia. I profileringsfilmen har Norbit valgt å la produktene være et bakteppe og isteden fokusere på utforskertrang som ligger i konsernets produktutvikling, derav tittelen “Norbit Book of Exploration”.

Problemet er bare hvordan den potensielle turisten skal finne frem til bilder av Nordland på Youtube uten å kjenne denne kanalen? Ved å søke på ordet ””Nordland” selvfølgelig. Men et YouTube-søk på ”Nordland” viser alt annet enn turisme eller andre mulige relevante bilder av Nordland. Av 20 filmer på førsteside er kun 4 annet enn nazipropaganda. Video nummer 12 er det eneste med bilder fra Nordland.

De øvrige filmene er musikkvideoer til naziband som Bathory eller heroisering av Division Nordland. Jeg vil ikke spekulere i om alle nazifilmene tar utgangspunkt i Division Nordland, eller om navnet Nordland i seg selv er så “arisk” et navn at nynazistene blir blank i blikket, men førstnevnte er verdt en tanke. For hvem var Division Nordland?

Division Nordland var, uvanlig for SS forøvrig, et felleseuropeisk SSregiment, med frivillige nazister fra hele Europa, deriblant mange nordmenn. Krigshistorien gjør dem kjent særlig gjennom slagene ved Narva, der 50.000 SS-soldater klarte å stå imot fremrykningen til Den Røde Armé i mer enn 5 måneder. Division Nordland er også kjent for sin fanatiske deltakelse i sluttkampene om Berlin i mai 1945. Kort sagt; DIvision Nordland er ikke bare et symbol på nazisme, men også et symbol på pan-europeisk nazisme. Og pan-europeisk nazisme har skremmende gode kår på YouTube.

Så hva kan man gjøre? Jeg har selv meldt fra om 2 av filmene som rasistiske på YouTube, uten respons. Dette kan skyldes at nazistene er flinke til å kamuflere rasismen sin gjennom romantisering av ariere, uten å komme med nedsettende holdninger til andre, slik de pleier. Men det burde være nok å lese gjennom de endeløse hatytringene i kommentarfeltet for å kjenne hva slags publikum dette er. Youtube kan late til å ha et større fokus på bluferdighet enn rasisme, som i eksemplet Visit Denmark.

Det reiselivet i Nordland bør gjøre, er å gi et klart uttrykk for sin misnøye overfor YouTube gjennom følgende måter:
-Direkte og koordinerte klager på enkeltfilmene
-Kreve dem fjernet fra kartanvisningene (for joda, flere av filmene viser Nordland som geografisk tilknytning)
-Bruke andre sosiale medier – og massemedier – til å øve press på YouTube. For eksempel gjennom egen Facebook-gruppe. Det siste pleier å hjelpe.

I 1921 gjorde filmskaper Lev Kulesjov et eksperiment som skulle endre vår forståelse av film for alltid. Faktisk er jeg så nonchalant at jeg vil hevde følgende: skjønn eksperimentet, og du kan det meste som trengs av forståelse av film som visuelt medium. I forhold til kursene vi holder i Molde og på Lillehammer i regi av ABM/Digitalt fortalt, er de essensielle.

De russiske bolsjevikene revolusjonerte ikke bare det russiske samfunnet, men også filmen. Unge russiske filmskapere som Sergej Eisenstein (Panserkrysseren Potemkin) og Lev Kulesjov var de første til å intellektualisere filmbilder; det var de som satte fart i filmteori og filmanalyse.

Årsaken var todelt: politikk og fattigdom. Politikk: bolsjevikene var opptatt av dialektikk. Dialektikk var noe de også fant i billedanalysen. Fattigdom: bolsjevikene var særdeles upopulær i Vesten og eide ikke penger til film. Istedenfor å fyre av metervis med film begynte filmstudentene i Moskva og Petrograd å studere filmruller, og se enkeltbilder i forhold til hverandre.

Lev Kulesjov´s eksperiment er en dialektisk øvelse: et og samme bilde satt sammen med et annet gir en ny mening. Vi ser det samme stillbildet av en mann, koblet med mat, et barn i en kiste og koblet med en kvinne på en divan.

Kulesjov viste hver del enkeltvis og spurte publikum imellom visningene hva mannen tenkte på. Og fikk tre forskjellige svar. Det underlige er at det er det samme bilde av mannen hele tiden.

Dette er filmens magi: evnen til å skape ny mening gjennom sammenstilling av enkeltbilder. Selv Alfred Hitchcock fremhever dette som den viktigste distinksjonen mellom film og andre fortellerformer som teater eller romaner. Og kanskje var det nettopp filmens evne til å la bildene fortelle, som henledet Hitchcock til hans berømte sitat om at “skuespillere er kveg”?

Se eksperimentet og tenk igjennom: hvordan påvirker bildene jeg har tilgjengelig fortellingen? Kan jeg gjennom å klippe sammen enkeltbilder skape forskjellige fortellinger?
Let etter motsetninger i et og samme bilde eller samling av bilder og se hva som skjer (rike/fattige, stor/liten, ung/gammel, sol/regn).

I forbindelse med at Massive Rhino skal holde kurs for ABM-sektoren i Hedmark/Oppland og Møre og Romsdal, kommer jeg til å skrive en del om film her, utifra begrensningene som finnes innenfor ABM-sektoren: økonomi . Sektoren har vel det store paradokset at det besitter de beste historiene, og den dårligste bemidlingen.. Ergo: vi må fortelle enkelt og med enkle ressurser.

Men det kan faktisk være en fordel! Problemet hos mange filmprodusenter er fokuset på teknikk og utstyr fremfor fortelling. Dette blir stadig tydeligere i en tid hvor digitale effekter gjør det lettere å skape wow-effekt. Ulike programmer, blant annet det fantastiske After Effects fra Adobe, gjør det mulig å vri og vrenge bilder, i tillegg til å skape egne digitale bilder uten å ha filmet noe som helst.

Vårt første eksempel på den enkle fortelling er hentet fra Ken Burns´store dokumentarserie The Civil War (1990). En del av dere – og kanskje spesielt mac-brukere – kjenner igjen “Ken Burns Effect” som et valg når dere lager slideshow. Effekten er den ørlille zoomen mellom stillbilder som skaper en følelse av utvikling; de samme bildene uten effekten ville fremstått som statiske, kanskje særlig når musikk legges til. Her får vi den motsatte effekten! Stillbildenes saaaakte bevegelser skaper dynamikk, peker mot og henleder vår oppmerksomhet mot det stedet i bildet vi dras mot, vi blir også mer oppmerksom på elementene som vi beveger oss fra.

Ken Burns hadde et klassisk ABM-problem: hvordan skal jeg fortelle denne historien når det ikke finnes tidsvitner? Hans svar ble den nevnte bruken av stillbilder, i tillegg til øyenvitneskildringer dramatisert på lydsiden av skuespillere, samt en autorativ fortellerstemme ledsaget av musikk og kontentum (miljølyd).

Utdrag fra dokumenterserien kan du se via denne YouTube-linken. Legg merke til virkemidlene:

-Bruken av zoom, men også klipp mellom utsnitt fra et og samme stillbilde. Hva gjør det med fortellingen?

-Kombinasjonen av dramatisert fortellerstemme (skuespiller leser i introen) og den autorative fortellerstemmen. Hvilken funksjon utgjør de to ulike stemmene?

-Bruken av musikk og kontentum. Hvorfor akkurat denne musikken, hva underbygger den? Og hva er vitsen med å legge på lyd av hestevrinsk og annen kontentum (miljølyd) her?

Fotomontasje fra Maktens Bilder. Originalfotos av Marianne Mo.

Norsk museumssektor består ifølge SSB av noe sånt som 900 offisielle museer (selv om det ikke er en beskyttet tittel og medfører at enkelte gamle boder og hyller smykker seg med den) og har mellom 7-9 millioner besøkende hvert år.

Så tidlig som i 2002 viste en undersøkelse i Midt-Norge at lærere i regionen brukte web som primære informasjonskilde. På samme tid var flere museer tilnærmet offline. Det ble argumentert fra musealt hold (tro meg, dette har vi gjennomlevd i snart ti år med digital museumsformidling) med at “museene var for et fysisk besøkende publikum, og ikke virtuelle besøkende”. Finnes det noen som helst annen bransje man kunne adaptere denne filosofien til? Sorry, Cola er kun for kjøpere, intet nettsted?

Men til poenget: fra å være en nærmest sekterisk tenkende og konservativ bransje, har museene blitt transformert til å bli innovative når det gjelder bruk av digitale medier over de siste årene.PDA og andre mobile tjenester for (audio)guiding har blitt en naturlig del av tjenester for besøkende. Nettsteder er iferd med å bli profesjonalisert, særlig når det gjelder markedsføring av utstillinger. Selv har vi nettopp gjort en større jobb for NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim – fra interaksjon via design og til teknologi (open source-verktøyet Drupal).

Men til poenget: sammen med Norsk Rettsmuseum i forbindelse med utstillingen Maktens Bilder i Oslo Rådhus, kom vi over digitale fotorammer. Et perfekt medium for museene i den forstand at vi kan vise et digitalt innhold innenfor en konvensjonell – bokstavelig talt – ramme. Og for de som kjenner økonomi vet at lav kostnad er viktig for museene. Hver enhet ligger på ca 1200-2000 per ramme, minnekort koster noen få hundrelapper.

Utstillingen Maktens Bilder omhandler 1800-tallets fotoportretter av kriminelle, og trengte en “konklusjon” som viste en sammenheng med vår tid. Overvåkning er en del av vår hverdag. Vi tok derfor en fotoserie som viser steder og situasjoner vi blir registrert av videokameraer eller andre digitale sporingsenheter. Fotoene ble vist som serier i 6 fotorammer på en egen vegg ved utstillingens avslutningsdel, og tonet over i hverandre på de ulike skjermene. En enkel og stille måte å vise “maktens bilder” anno 2009.

Vi kommer definitivt til å jobbe mer med digitale fotorammer, ettersom det muliggjør både foto, lyd og video.

Det nye er likevel ikke bare lavere pris og vekt, men hvordan innovasjonsprosessen har kommet igang. Vanligvis har nyskaping for nye markeder som India og Kina kommet fra Vesten, blitt strippet og forenklet og solgt til en lavere pris. Med den nye EKG-maskinen har GE gått andre veien: de har utviklet produktet i India, og ser nå muligheten av å raskt pakke om produktet og selge det i Vesten. En smart tanke i finanskrisetider, som nå også Nokia, Procter & Gamble med flere kaster seg på: selg først i lavprismarkedet og utnytt marginene i den rike delen av verden, der vi nå sulter etter tilbud.

En lignende strategi kan vi forvente fra selskaper i utviklingsland, som Tata vi skrev om igår.

Inntil krigen på Gaza. For mens nyhetsdinosaurene sto ved den israelske grensen som rundingsbøyer for angripernes nyhetsstrategi (informasjonsministeriet i Israel analyserte seg frem til seier (!) etter krigen på bakgrunn av mer enn dobbelt så mye omtale  i forhold til palestinske kilder) var vi vel mange som lette etter alternativ dekning, uten å måtte høre på hva norske leger sa.

Svaret for meg ble Al-Jazeeras Twitter-kanal. Journalistene befant seg i krigssonen og kunne rapportere mer direkte enn de konvensjonelle mediene. Twitter-feeden ga også muligheten til å innhente palestinske kilder direkte.

Jeg tror Twitter vil bli et “ultralokalt” medium med instant nyhetsverdi. Med det mener jeg at når nyheter skjer, vil den øyeblikkelige varsling og oppdatering komme via Twitter, for så å innlose til andre nyhetskilder, slik også Al-Jazeera gjør.

Twitter er nå blitt et sted hvor kommersielle interesser kaster seg inn i forbindelse med lanseringer, for eksempel av nye nettsteder. Politiske interesser har også fått forståelsen av det “ultralokale” og umiddelbare, slik du ser på AP´s nye nettsider (foreløpig har ihvertfall Helga Pedersen fatta poenget. Men apropos de nye sidene: hva skal vi med en halvmeter banner med Stoltenberg´s ene setning?).

“ArTe-konkurransen utfordrer elever fra 13 – 15 år til å samarbeide om prosjekter innen digital kunst (new media art) og åpen kildekode (open source). Konkurransen er åpen for ungdom fra hele verden, men er hovedsakelig ment for elever som går på norske skoler. Konkurransebidrag kan leveres inn fra 1. mai til 30. oktober 2009.

Hva er digital kunst?

Med digital kunst menes all kunst som tar i bruk informasjonsteknologi – for eksempel: digitale bilder, film, spill, digitale historier og dikt eller interaktive installasjoner.

Bruk av åpen kildekode

Prosjektene kan tilnærme seg temaet åpen kildekode på forskjellige måter.”

Mer info finner du på ArTe´s sider

100 millioner indere i subkontinentets hurtig voksende middelklasse har råd til Tata, men de færreste av dem har råd til Renault´s strippede India-bil. Derfor kjøper indere små motorsykler som stables med familiemedlemmer. Før Tata.

Tata´s strategi er det som på innovatorspråket kalles “blue ocean strategy”: istedenfor, som amerikanske bilprodusenter, å sloss om marginale markedsandeler, finner man rett og slett et nytt marked: et blått og uoppdaget hav. Bilindustrien har rett og slett sagt at disse 100 millioner inderne ikke eksisterer, på grunn av manglende kjøpekraft. Tata har startet i en annen ende: vi skal lage en bil som koster 2500 USD. De har gått sammen med samarbeidspartnere og ikke minst brukere for å nå målet.

Tata har lett i potensielle kjøperes hverdag for å finne svar. Et smart trekk er å hive hestekrefter ut av motoren. I indiske storbyer, der trafikken snegler avgårde i 10-30 km i timen, trenger du ikke stor motor. Penger spart, bil mulig.

Microsoft Research kunne allerede i 2004 fastslå i en  undersøkelse blant 1000 briter at internett var  den mest populære mediekanalen for alle som skulle  kjøpe bil. Internett slo bil- og , forbrukerblader og TV-programmer. På tvers av hele gruppen av de spurte var det bare råd fra bilforhandlere og venner som var viktigere faktorer. Men blant dem med Internett-tilgang, var Internett den viktigste informasjonskilden. Fem år senere betyr vel det: alle.

Nettsøk foregår gjennom hele beslutningsprosessen for et bilkjøp, som i snitt varer i tre måneder (les: i finanskrisetider kanskje en mannsalder). Selv om 79 % av bilkjøperne i 2004 hadde bestemt seg for prisområde før de begynte å søke på Internett, hadde mindre enn halvparten bestemt seg for merke eller modell, noe som gjorde at de var åpne for påvirkning fra innhold og reklame på Internett. Internett-områder med generelt bilinnhold var de mest populære målene for Internett-baserte søk, og 67 % av forbrukerne besøkte dem, mot 60 % for produsentenes egne Internett-områder.

Bilmerkene har tatt dette inn over seg, og knapt en modell ruller ut av fabrikken uten en påkostet flashpresentasjon på nett. Men det finnes kanskje en og annen smart ting Herr Bruktbilselger og Herr Nybilselger (ja, de er menn, selv om kvinnelige bilkjøpere helst kjøper av andre kvinner, ifølge amerikanske A.T.Kearney). La oss prøve oss på noen profetier:

Søkemotoroptimaliser, søkemotoroptimaliser, søkemotoroptimaliser

Overraskende? Neppe. Men jeg gjorde en stikkprøve blant de 20 største aktørene innen bilsalg i Trondheim, og søk på “bil+trondheim” gir ingen formening om at noen aktører aktivt har arbeidet med søkemotoroptimalisering (seo). De 3-5 største aktørene er ikke de 3-5 første bedriftene på søk – og enkelte er ikke på de første 5 (!) sidene. Vi snakker her om bedrifter med en omsetning på mellom 25-300 millioner i årlig omsetning, som ifølge nevnte Microsoftundersøkelse burde hatt dette som viktigste kanal. SEO burde vært det eiendomsmeglerne mener med beliggenhet..

Bruk flash i sobert monn

Tekst i flashfiler leses ikke av akk så kjedelige søkemotor-roboter, – og dermed risikerer du at sidene kommer dårlig ut med tanke på søkemotoroptimalisering. Det ser fint ut, men ingen får vite det. Det plager vel ikke selve bilprodusentene, som spyr ut fancy flashsider for alle nybiler, ettersom de har nok av midler til å drive SEO på ulikt vis. Men det burde plage lokale bilforhandlere som  bruker det samme materialet.

Men flash gir opplevelse, og opplevelse er en viktig del av kjøpet. Sørg derfor for at flashen kan linkes til rett underside, og ikke bare er en irriterende flate som ikke er klikkbar. Og husk for all del at dette er dramaturgi: har du først gitt en opplevelse på forsiden, kan undersiden bli et fall.

Keep it simple and stupid

Alt for mange bilsider forteller kun om bil. Nybil, bruktbil. Samt et meningsløst bilde av et tomt lokale med flere biler. Det er generelt for få nettsteder som snakker til brukere gjennom smarte funksjoner, funksjoner som forteller dem: “dette er vårt tilbud og så lett er det å få tak i det du trenger”. Skal du selge bil, er det viktig å fremheve hvilken leveranse du totalt står for. Ofte vil det omfatte verkstedsarbeid,- som tross alt er gullet i virksomheten. Vis oss de fine bilene, men vis også hvor enkelt det er å bestille time for det jeg trenger å gjøre. Og det totale tilbudet forøvrig. Gratis bilvask et helt år ved kjøp av nybil?

Kvinner bestemmer

Ifølge Spiegel Online regner bilbransjen med at kvinneandelen bilkjøpere i Europa vil øke fra 30 til 50 % de neste 20 årene. Ifølge A.T. Kearney bestemmer kvinner allerede 80 prosent av amerikanske bilkjøp. Kvinner velger ifølge Nissan Norge sikkerhet og enkelhet. Hvor trygg er denne bilen i forhold til mine barn, og hvor mye krøll blir den for meg i fremtiden? Det er kanskje derfor ikke så overraskende at kvinner foretrekker SUV´er i sterkere grad enn menn. Underlig da at kvinner ikke blir kommunisert i sterkere grad i bilreklamen på nett, eller “tenkes inn” i funksjonene. Enkelheten kvinnene etterspør viker fremdeles plass for motor og kjennerspråk.

Familien bestemmer

Det er en klar tendens i Norge og Sverige til at urbane mennesker tar senere sertifikat og kjøper bil første gang i forbindelse med å stifte familie. I forhold til familieforøkelse er det ikke lidenskap til raske biler som teller. Hvordan går vogna inn bak? er derimot et essensielt spørsmål.Jeg undres på hvor godt lokale forhandlere fokuserer på målgrupper i forhold til målrettet markedsføring. Men jeg tror definitivt at et smart sted å starte er rundt barselgrupper. En tanke like kynisk som en bruktbilselger.