Jeg lurte lenge på hva i all verden jeg skulle med Twitter. Som den sosiale nettstedsfetisjisten jeg er, prøvde jeg et par ganger å svare på Twitter´s store spørsmål “what are you doing?”. Jeg ropte i skogen og hørte kun mitt eget ekko.

Inntil krigen på Gaza. For mens nyhetsdinosaurene sto ved den israelske grensen som rundingsbøyer for angripernes nyhetsstrategi (informasjonsministeriet i Israel analyserte seg frem til seier (!) etter krigen på bakgrunn av mer enn dobbelt så mye omtale  i forhold til palestinske kilder) var vi vel mange som lette etter alternativ dekning, uten å måtte høre på hva norske leger sa.

Svaret for meg ble Al-Jazeeras Twitter-kanal. Journalistene befant seg i krigssonen og kunne rapportere mer direkte enn de konvensjonelle mediene. Twitter-feeden ga også muligheten til å innhente palestinske kilder direkte.

Jeg tror Twitter vil bli et “ultralokalt” medium med instant nyhetsverdi. Med det mener jeg at når nyheter skjer, vil den øyeblikkelige varsling og oppdatering komme via Twitter, for så å innlose til andre nyhetskilder, slik også Al-Jazeera gjør.

Twitter er nå blitt et sted hvor kommersielle interesser kaster seg inn i forbindelse med lanseringer, for eksempel av nye nettsteder. Politiske interesser har også fått forståelsen av det “ultralokale” og umiddelbare, slik du ser på AP´s nye nettsider (foreløpig har ihvertfall Helga Pedersen fatta poenget. Men apropos de nye sidene: hva skal vi med en halvmeter banner med Stoltenberg´s ene setning?).