Fotomontasje fra Maktens Bilder. Originalfotos av Marianne Mo.

Norsk museumssektor består ifølge SSB av noe sånt som 900 offisielle museer (selv om det ikke er en beskyttet tittel og medfører at enkelte gamle boder og hyller smykker seg med den) og har mellom 7-9 millioner besøkende hvert år.

Så tidlig som i 2002 viste en undersøkelse i Midt-Norge at lærere i regionen brukte web som primære informasjonskilde. På samme tid var flere museer tilnærmet offline. Det ble argumentert fra musealt hold (tro meg, dette har vi gjennomlevd i snart ti år med digital museumsformidling) med at “museene var for et fysisk besøkende publikum, og ikke virtuelle besøkende”. Finnes det noen som helst annen bransje man kunne adaptere denne filosofien til? Sorry, Cola er kun for kjøpere, intet nettsted?

Men til poenget: fra å være en nærmest sekterisk tenkende og konservativ bransje, har museene blitt transformert til å bli innovative når det gjelder bruk av digitale medier over de siste årene.PDA og andre mobile tjenester for (audio)guiding har blitt en naturlig del av tjenester for besøkende. Nettsteder er iferd med å bli profesjonalisert, særlig når det gjelder markedsføring av utstillinger. Selv har vi nettopp gjort en større jobb for NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim – fra interaksjon via design og til teknologi (open source-verktøyet Drupal).

Men til poenget: sammen med Norsk Rettsmuseum i forbindelse med utstillingen Maktens Bilder i Oslo Rådhus, kom vi over digitale fotorammer. Et perfekt medium for museene i den forstand at vi kan vise et digitalt innhold innenfor en konvensjonell – bokstavelig talt – ramme. Og for de som kjenner økonomi vet at lav kostnad er viktig for museene. Hver enhet ligger på ca 1200-2000 per ramme, minnekort koster noen få hundrelapper.

Utstillingen Maktens Bilder omhandler 1800-tallets fotoportretter av kriminelle, og trengte en “konklusjon” som viste en sammenheng med vår tid. Overvåkning er en del av vår hverdag. Vi tok derfor en fotoserie som viser steder og situasjoner vi blir registrert av videokameraer eller andre digitale sporingsenheter. Fotoene ble vist som serier i 6 fotorammer på en egen vegg ved utstillingens avslutningsdel, og tonet over i hverandre på de ulike skjermene. En enkel og stille måte å vise “maktens bilder” anno 2009.

Vi kommer definitivt til å jobbe mer med digitale fotorammer, ettersom det muliggjør både foto, lyd og video.